Å jobbe i en bank kan være veldig forskjellig fra å jobbe i en rørlegger- eller snekkerbedrift. Og da snakker vi ikke bare om oppgavene som utføres, men også språket som brukes. Språk og talemåte er en av de største tingene som skiller ulike bransjer og bedrifter fra hverandre. Det er med på å bygge organisasjonskultur og identitet blant arbeidsstaben, og det skaper mer effektiv kommunikasjon.

Med dette i minne, skal vi se nærmere på hvordan folk kommuniserer på forskjellige arbeidsplasser. Vi skal se hvordan arbeidsplasser på kontorer kjennetegnes ved at ansatte bruker mye intern sjargong, mens de i konstruksjonsbransjen for eksempel prater litt mer om øl, damer, og biler.

Forskjellig språkbruk for rørleggere, banker, og deres ulike bransjer

Ulike arbeidsplasser har altså sin egen kultur og språk. Dette kan uttrykkes i form av akronymer, håndbevegelser, og sjargong, eller hvilke temaer det prates om, og mer.

For eksempel, i et kontormiljø har ofte bedrifter sin egen sjargong som brukes hyppig mellom de som jobber der (og som de som vil jobbe der må lære seg). De vanligste selskapene som gjør dette er banker.

Et studie fra Ernst & Young viser at antall ord brukt i profesjonelle miljøer har økt med nesten 27% det siste tiåret, med teknologi som en av de største bidragsyterne til denne endringen. Det er naturlig at, ettersom at flere programvarer og løsninger blir tilgjengelige, så vil talemåten tilpasse seg etter disse.

I konstruksjonsbransjer brukes det også en del sjargong og fagspråk som er spesifikke for de ulike selskapene – enten det er snakk om rørlegging, snekring, betongarbeid, eller annet. Videre er kanskje disse bransjene mer kjent for å huse litt mer jordnært snakk enn de som jobber på kontor. Bad & VVS er rørleggere i Bergen, og i et nyhetsintervju på NRK oppsummerer ansatte det som tilsynelatende er “de tre store taletemaene” i byggefirmaer: øl, damer, og biler.

Språkets rolle i organisasjonskultur

Kultur og identitet har vist seg å være kjernedel av en organisasjons identitet. For å gjøre en bedrift mer vellykket, må folk være i stand til å føle seg hjemme på stedet de jobber.

I korte trekk er organisasjonskultur en gruppe felles antakelser om hvordan forretninger skal gjøres, hvordan beslutninger skal tas og hvordan folk skal oppføre seg. Ansatte sin talemåte er en stor del av denne organisasjonskulturen. Det følger derav at hvis man vil være en del av kulturen i et firma, så må man prate som andre gjør, og bruke like ord som de (til en viss grad; man prøver jo ikke å bli en papegøye).

For å oppsummere, så er språk og talemåte en viktig faktor i enhver kultur, enten man snakker om organisasjoner eller samfunn i sin helhet. Og språket som brukes kan variere i vide spenn – fra den sjargong-fylte og ordentlige praten på bankkontorer, til den mer jordnære og kanskje “grove” praten i rørleggerbedrifter. Vårt mål har ikke vært å se ned på noen av disse kulturene, men heller å tydeliggjøre forskjellene, i et forsøk på å vise hvor bra det er at folk er forskjellige!

Norge er et land med fantastiske isbreer, fjorder og ivrige vintersportentusiaster. Terrenget er islagt med for det meste høye platåer og forrevne fjell ødelagt av fruktbare daler, spredte sletter, kystlinje dypt innrykket av fjorder og arktisk tundra i nord. I norsk kultur er noen av de viktigste verdiene toleranse, respekt og likeverd.

Norsk folk og samfunn

Familiedynamikk

Norske familier har en tendens til å være små, men slektninger bor ofte i samme by. For de fleste norske foreldre er det viktig at barna deres blir selvstendige og tar ansvar for sine egne aktiviteter og handlinger. Et sentralt prinsipp i norsk kultur er egalitarisme (at vi alle er like). Dette gjenspeiles i kjønnsrelasjoner, aldersrelasjoner og hvordan folk henvender seg til andre. Nordmenn henvender seg alltid til folk med fornavn, til og med lærere og eldre. Nordmenn kler seg og handler uformelt, og behandler hverandre med følelsen av likeverd, uansett forskjeller i økonomisk klasse, kjønn eller status. Menn og kvinner regnes som likeverdige. Det betyr at det forventes at de gjør samme type jobber, jobber like mye, tjener like mye penger, har et delt ansvar i huset og har et felles ansvar for oppdragelsen til barna sine.

Teenage Life

Unge mennesker i Norge er ofte involvert i skolefritidsaktiviteter som sport, musikk, kunst og håndverk. Samfunnsorganiserte aktiviteter, speiding, politiske klubber og Røde Kors er også ganske populære. Og som de fleste tenåringer overalt, er helgene til filmer, fester eller på kaféer.
Det forventes at norske tenåringer ansetter seg i fritiden. Mange unge deltar i organiserte aktiviteter som sport, politiske organisasjoner og frivillig arbeid. Det er vanlig at gutter og jenter er gode venner uten å være et par. Gutter og jenter er like når det gjelder rettigheter og plikter i Norge.

Språk- og kommunikasjonsstiler

Kommunikasjonsstil

Å skryte av seg selv og ferdighetene blir vanligvis sett på som negativ i norsk kultur, siden folk ikke skal se seg selv som overlegne andre. Denne tankegangen kalles “janteloven”, og selv om den tuller med, er den ikke helt falsk. Nordmenn er beskjedne mennesker. Ærlighet og høflighet er kjerneverdier, og folk forventer at hverandre spør pent om de vil ha noe. På den andre siden pleier nordmenn å snakke med hverandre på en veldig direkte måte og setter pris på ærlig og rett frem kommunikasjon. Ikke mange fag er tabu, og det er vanligvis greit å snakke om noe.

Mat i Norge

Det norske kostholdet

Norsk mat er vanligvis en blanding av tradisjonell og internasjonal mat. En av de mest populære matvarene i Norge er fisk, men folk spiser også mye kjøtt, poteter, grønnsaker, melk og ost, og det finnes forskjellige søtsaker. Smørbrød med åpent ansikt er også populært og blir ofte spist til frokost. Middag er dagens hovedmåltid, og en favorittrett er kjøttboller og poteter med saus. Selv om nordmenn fortsatt setter pris på tradisjonelle norske retter, har det internasjonale kjøkkenet hatt stor innflytelse de siste tiårene.